Planløs by - stykkevis og delt

ny oslo under press

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=198279

NY BYDEL: I området rundt den nye operaen skal det reise seg en ny bydel. Men flere etterlyser at det ikke ligger en helhetlig plan til grunn for utbyggingen av området.
Foto: EIVIND GRIFFITH BRÆNDE

Vist 1148 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Nå begynner milliardene å rulle og de dårlige planer dras frem for å rettferdiggjøre å legge operaen til et område som er mer eller mindre isolert fra resten av oslo…

Jeg blir virkelig sprø hvis de flytter Deichmanske bibliotek, det er en flott og historisk bygning.. Riv heller ned regeringsbygget så den får mere plass! :-D I disse internetttider er det mere enn nok plass i den som er.

Det er viktig å være oppmerksom på at særlig Det norske arbeiderparti og sikkert LO er opptatt av og ønsker Øst vestover i byen noe jeg tror de ikke vil lykkes med.Misunnnelsen kjenner ingen grenser i Norge? Da årsaken til øst er øst og vest er vest skyldes klimatiske og ikke minst topografiske forhold.Noe AP og sosialistene ikke ønsker og akseptere.
På tide med en helhetlig arkitektonisk byplan som tar mer hensyn til det estetiske enn det politiske.
Jeg ser i pressen at politikere, fagforening og forbund har begynt å blande seg inn i logo, design og utrykk på den nye logoen statoilhydro organisasjonen som firmaet skal markedsføre seg under på global markedsføring.
Disse personene burde etter min mening arbeide med politisk arbeide og la organisasjoner, bedrifter og andre få lov til å utvikle sin design slik bedrifter og organisasjoner finner det best?
Uten å sette noen politisk tvangstrøye, eller fange arkitekter, industridesignere, grafikere å bruke disse som gisler for politiske meninger og mål slik vi opplever det i dagens medier.

Stemmer Den norske Opera ligger der den ligger. Det kan det ikke gjøres noe med. Men det som jeg mener en skal passee seg for, er å la politiske føringer gå ut over områder politikerne rår over.. å presse gjennom slike saker på politisk grunnlag bærer sjelden det beste resultatet. Konserthuset ble gjemt i bakgården på større bygg (politisk vedtak) I andre land er jo slike bygg rene “fyrlykter” det er ikke noe ønske om å skjule, men faktisk vise sin estetiske, kulturelle kunnskap og nivå.

I fremtiden vil det komme andre monumentale bygg i Oslo la oss håpe at ikke politikerne blander seg inn i stedsvalget som valgkamp sak men lar de som er satt til slike oppgaver få arbeide fritt og selvstendig. Hadde det hvert slik med hensyn til den nye Norske Opera i Bjørvika kan det godt hende bygget hadde blitt lagt et annet sted.

De neste monumentale bygg som kan bli “offer” for politisk hestehandel er: Deichmanske bibliotek og Historisk Museum.

Det er behov for i Oslo Øst er ikke nødvendigvis flere monumentale bygg men en god urban plan. Noen må si: "Her skal øst i Oslo ligge og overlate utviklingen til de som har kunnskap og erfaring fra slik utvikling. De færreste om noen politikere har slik kunnskap om en de tror de har det. Eller tror de kan? Ofte kan det synes som politikere ikke kjenner egne grenser når det gjelder hva de skal blande seg inn i.

Nesten uten unntak er bybildet best der politikerne IKKE har vært i det hele tatt. Nå politikere / konger styrte byutviklingen, var det store brede paradegater. De trange smugene i gettoene der det ikke var styring er der man gjerne vil vandre idag.

I Oslo er Torggata og deler av Grünerløkka, der det har vært minst mulig innblanding av politikerne der det er litt yrende liv og folk ferdes mye. Sammenlign dette med plan for Grünerløkka på 60-tallet! (Se bilde)

Helt enig jeg kjenner Oslo fra 50 tallet og utover da Oslo var en mer sjarmerende by enn i dag, tross gråbeinsgårder og nærmest slum enkelte steder. Men politikere kom inn i bildet, OBOS og andre aktører og byen mistet sin sjarme. Kanskje fordi byen ikke hadde noen helhets tanke utviklingen kunne styres etter. Gru og gremsel for mange av byggene som er oppført i Oslo de siste 30 år. Men der med skal dette ikke være sagt noe om at det ikke finnes mange vakre bygg også.

Aker brygge er blitt til et slags mammon`istisk senter, langt fra det Sivilarkitektene MNAL Bergersen, Gromholdt og Ottar vant arkitektkonurransen med på Aker Brygge.

Fjordutsikt og kapitalkrefter skaper dårlige odds for trivelig utvikling i store og små byer. Da kan en byplan være et gode.

Snøhetta har laget et praktbygg etter min mening synd at bygget ble klemt inn innerst i Bjørvika.

Ja, også synd at operaen er penest fra sjøen, den er ganske kassete fra Oslo S. Viktigere å brife for turister som kommer med cruise-skip enn at den er pen for Osloborgere kanskje? :-D

Selv er jeg som sagt mere skeptisk til byplanlegging, tror det ofte er planleggingen som gjør ting kjedelig. Hvis det VIRKELIG var markedsanarki hadde det ikke vært rette gater engang, små gårder og veier i alle vinkeler. Men da snakker jeg om at selv veiene ikke opprettes av det offentlige. Som f.eks i veldig gamle bydeler i mange byer.

Hvis man ser på naturen, er det en kamp om å være i solen (ligner på å ha utsikt), og ingenting er planlagt. Alikevel er det variasjon og harmoni. Planlagte, regelbundne byer blir som en slags monokultur av byggningsregler som mere ligner en stor, monoton hveteåker.

Men det krever å slippe ting løs og tenke langsiktig, og risikere at noe er stygt og noe er virkelig pent.

Dette har du sikkert rett i. Men det kan være fornuftig å legge opp noen retningslinjer det er overens enighet om. Hvor en ønsker å legge høybygg for eksempel? Hvordan ivareta eksisterende gateløp og bygg som historisk verdi. En byplan som gjør det mulig med en viss styring kan vel ikke være det verste.
Aker brygge stenger for den bakenforliggende bebyggelse. Var det riktig å satse på så høye bygg eller hadde det kanskje hvet lurt å satse på siv. ark. mnal Begersen, Gromholdt og Ottar sitt vinnerkonsept? Vsrt det kapitalen som ovant over estetikken og design i det tilfelle?

Synes aker brygge var ganske grei når det var den først delen, som i større grad var i de gamle Akers Mek. lokalene. Men de nye firkantede murklossene som kom etterpå har gitt hele stedet en trang følelse.
Likeledes synes jeg de nye bygningene på fillipstadkaia får “gamle” aker brygge til å føles bra. Men kanskje det blir bedre når det får gått seg til.

Men høyde kan være viktig for å få en tett by som ikke sprer seg ut. Selv synes jeg det er de områdene i Oslo der man har fått lov å bygge høyt, men likt og like høyt er problemet. Masse forskjellige operatører som bygger bygninger i forskjellig høyde i samme område og i forskjellig stil hadde blitt bedre faktisk.

Kan du huske Vika på 50-tallet? Faren min sier det var masse små trehus som ble revet for å bygge vika-terasse og hele det området.

TEMA. ARKITEKTUR OG POLITIKK FRA ARKITEKTNYTT: http://www.arkitektnytt.no/page/page/preview/10831/news-4-2049.html

31.10.2007 Jan Carlsen
Tradisjonelt har arkitektstanden vært en konfliktsky profesjon, et kunstnerisk-teknisk ”laug” med armlengdes avstand til politikkens og næringslivets drivkrefter. Men tegn i tiden, i byggeboomens Oslo, tyder på at det pågår en slags krig innad i arkitektenes yrkesgruppe og mellom arkitektene og ulike offentlige og private aktører.
Det er et kvart århundre siden Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) opplevde en splittelse som fortsatt preger faget. I årene 1980-82 ble først arbeidsgiverorganisasjonen Norges Privatpraktiserende Arkitekter (nå kalt Arkitektbedriftene i Norge) etablert, og deretter kom ”assistentenes LO”, Arkitektenes Fagforbund, som ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsmiljøinteresser. Dermed ble NAL stående igjen som et fagideelt forbund med ansvar for selve byggekunsten. Det er dette trehodede troll som i dag utsettes for interne brytninger og angrep fra forskjellig hold.

Tydeligst er hundeslagsmålet når det gjelder utbyggingen av hovedstadens kommersielt attraktive sjøside, en byforvandling som begynte med Aker Brygge og nå er i full sving på Tjuvholmen og skal fortsette på Filipstad, Vippetangen og i Bjørvika samt langs indre Mosseveien. Her kjemper arkitektene om oppdrag, og kommer dessuten i klammeri med mektige grunneiere som Havnevesenet og NSB, med kapitalsterke byggherrer i kulissene. Denne strid ble skildret av arkitekt Karl Otto Ellefsen her i Aften 1. oktober, rektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, i den krasse artikkelen ”10 feil om Fjordbyen”. Der hevdet han at fjorbyplanen blir middelmådig fordi politikerne har handlet ”på en uansvarlig måte”, det ble ikke ”fra starten opprettet et felles eiendoms- og utbyggingsselskap i Bjørvika”, man har undervurdert ”behovet for sterk, tydelig og kompetent faglig ledelse i byforming” og det lar seg ikke lenger gjøre å ”tøyle private interesser”.

Det kom derfor ikke som en overraskelse at Aften brakte overskriften ”Snøhetta trekker seg fra operatomt” 17. oktober, i protest mot at Havnevesenet vil anvende deler av området til midlertidig oppstillingsplass for tomme trailere, mens Snøhetta satt og tegnet en park rundt operaen.

Et annet eksempel er arkitektkonkurransen om den nye Holmenkollbakken, med 104 deltakere fra hele verden, der den belgiske arkitekten Julien de Smedt med kontor i København ble den lykkelige vinner. Juryen roste det elegante prosjektet og mente at det vil berike tilskuernes opplevelse av hoppsporten ”på en unik måte”, men det skulle ikke gå lang tid før to av de Smedts norske kolleger gikk til aksjon. Først sendte en av deltakerne i konkurransen, som ble premiert med et s.k. innkjøp, et brev til Oslos byråd for næring og kultur hvor han kritiserte vinnerforslaget og hevdet at kommunen måtte ”tilsidesette juryens beslutning og velge et annet utkast”.

Og kort tid senere sto en av de ansatte i arkitektfirmaet ØKAW AS fram på TV med et prosjekt som ”vil koste mindre og gi hopperne bedre bakke rent sportslig” ved å bygge anlegget der Midtstubakken lå før i tiden. Dette mente byråd Anette Wiig Bryn i et intervju i Dagsavisen var interessant, fordi politikerne ser at de Smedts prosjekt ”blir fryktelig dyrt, og da syns vi det er greit å gå en ny runde for å se om vi faktisk kan spare opptil flere hundre millioner kroner”.
Mens slike uforutsigbare tilstander utfolder seg i hovedstaden er det uklart om ledelsen i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design vil tillate at paviljongen ved Bankplassen – et tilbygg til Arkitekturmuseets renoverte Grosch-bygning med planlagt innvielse våren 2008 – blir brukt som utstillingsarena for Arkitekturmuseet, selv om huset er tegnet for dette formål av mesteren Sverre Fehn og ble raust sponset av finansmannen Jens Ulltveit-Moe.
Og som om ikke denne konflikt er nok, går det rykter i arkitektkretser om at det kanskje ikke blir noe av den tredje arkitektkonkurransen om Nasjonalmuseets bebyggelse på Tullinløkka. Dessuten føres det en bitter kamp om tolkningen av småhusplanen, reglene for fortettingen av Oslos villastrøk, der beboere og deres lobbyister beskylder arkitektene for å selge sin sjel til profittgrådige spekulanter som presser størst mulig bygg inn i eplehagene.

Det er slike anarkistiske forhold som får presidenten i NAL, Jannike Hovland, til å konstatere på bladet Arkitektnytts hjemmeside at ”statsbudsjettet for 2008 ikke signaliserer arkitekturpolitisk satsing fra Stoltenberg-regjeringen”. For det er nettopp ønsket om å skape en offentlig arkitekturpolitikk her i landet som står øverst på NALs agenda i dag. I Kulturløftet til de rødgrønne, presentert på en konferanse i Oslo 19. oktober, blir arkitekturfeltet avspist med ”utsmykking av offentlige rom” og ”satsing på lokale kulturbygg”.

Kulturminister Trond Giske har åpenbart ikke forstått alvoret i det krigsspill som finner sted i byggebransjen, en rå markedsstyrt interessekamp som går på bekostning av kvaliteten i de fysiske omgivelser.
Jan Carlsen

Annonse

Nye bilder